«Start med å gjøre valpen skogsvant med det samme. Små turer i starten. Hensikten er at den skal bli kjent med de omgivelsene som den møter under jakt. Etter hvert må en forsøke å få den til å bli interessert i harespor. Med lokalkjennskap om hvor en lettest vil finne harebeiting eller ved at en mer tilfeldig har oppdaget mye ferske hareperler et sted, oppsøker en slike steder og lar valpen få arbeide fritt. Viser den interesse for å følge sporene, bør en rose hunden slik at den skjønner at dette er noe som er positivt. Viser den ingen interesse, bør en vente noen dager før en prøver på nytt. Ellers er det bare å ta tiden til hjelp. Før eller siden vil de aller fleste valpene ”våkne”. Det vil si at valpen blir interessert i å følge sporene og holde på til den klarer å støkke ut haren. Forhåpentligvis vil valpen da følge etter på sporet og losen kan komme i gang. De første gangene vil trolig valpen ikke bruke losmålet i det hele tatt, og komme tilbake ganske raskt. Viser den da ikke mer interesse, bør en koble valpen og avslutte. Her er det om å gjøre å være tålmodig og prøve på nytt noen dager senere. Før eller senere vil losen komme skikkelig i gang, hunden vil bruke losmålet sitt og følge haren lenger avsted fra eieren. Tap vil likevel raskt kunne skje, ofte etter bare noen få minutters los. Hvis hunden da straks oppsøker eieren, kan det bety at den er usikker på seg selv. Eieren bør da oppsøke området der det ble tap, og se om hunden begynner å lete opp igjen sporene for å få los igjen. Hvis dette ikke lykkes innen en times tid, bør en avslutte og koble.
Hvor tidlig en skal starte med selve jaktopplæringen er det ulike meninger om. Men med forsiktighet i starten, det vil si ikke å overbelaste valpen, ser vi ikke noen grunn til å sette noen minste alder. Erfaringsvis vil 6 – 8 måneder gamle harehunder kunne ha kommet i gang med litt jaging. Hvor tidlig en kan starte, vil avhenge av når på året valpen er født, sett i forhold til båndtvangstidas utløp (20. august).
Den framgangsmåten som er beskrevet foran, kan varieres og kombineres med andre metoder på flere måter. Enkelte hundeiere benytter erfarne eldre hunder. Kjernen i dette er at hunder erfaringsvis lett lærer ved å herme etter andre hunder. Det kan for eksempel gjøres på den måten at en går med den erfarne hunden i en line. Når denne kommer på harefot og begynner å markere foten med stor iver, vil gjerne valpen også undersøke hva som er så interessant. Med en erfaren hund som tydelig viser hva som er harefot, vil en da være tryggere på at valpen kommer i gang med fotarbeid på hare og at det ikke for eksempel er rådyr som valpen starter med.
Enkelte slipper også en uerfaren unghund sammen med en erfaren hund for at unghunden skal komme tidlig i gang. Dette kan gi bra resultat, men her må en være meget forsiktig. Særlig viktig er det å unngå at unghunden overanstrenger seg ved å henge på en godt trent eldre hund i lengre tid. Dessuten bør dette ikke gjentas mange ganger. Unghunden vil da ikke lære at den selv må løse problemer med å få haren på bena og ordne opp i tap. Dette tar jo den erfarne hunden seg av. Ikke minst viktig er det å være sikker på at den erfarne hunden ikke jager annet vilt enn hare.»
Denne teksten er hentet fra informasjonsheftet som ble laget for noen år tilbake.
